Blogginnlegg

Sundsvall Internasjonale Utstilling 2023

Vi dro av gårde til Sundsvall i håp om et CACIB i Sverige til Dahlia, men konkurransen var hard, så vi nådde ikke helt opp denne gangen. Men det er helt i orden. Vi har god tid.

Benji stilte i veteran klassen, og han reiste hjem med CK, 1.VKK, VET.CERT, VET.CACIB og VET.BIR

Han var som alltid en drøm og ha med seg i ringen, og han står som et statue <3 Jeg er så stolt av den gutten altså. 

Dahlia stilte i Champion klassen, og hun fikk CK, 1.CHKK, 2.BTK, RES.CACIB. Vi må finne en måte som gjør at hun vil ha litt større fsrt i ringen :-)  Flink og stødig jente i ringen, og jeg er så stolt av hvor tilitsfull hun er <3 

Vi traff flere kjente, noe som alltid er veldig koselig, det var godt humør rundt ringen. :-) 

Gratulerer til alle de andre med deres flotte resultater <3 


Benji

Benji gutten.. For noen uker sden oppdaget vi en liten kull i øret hans, og den ble sjekket. Samtidig som han var inne til det, oppdaget vi at prostataen var noe stor, så han fikk en tablett som skulle formiske den. Alt gikk bra. Tilbake til kulen.. Prøver ble tatt, og sendt inn til sjekk, men prøvene kom tilbake ufulstendige. De anbefalte en ny sjekk, da de ikke kunne si noe om det var ondartet eller ikke.

Turen gikk derfor til Stjørdal Dyrehospital, og en ny runde med sjekk av øret. Kulen var kommet tilbake igjen, og denne gangen fikk de ordentlige vevsprøver av kulen. Jeg ba om en sjekk av blodet også når han først skulle sjekkes for noe ondartet. Alle blodprøver kom tilbake flotte. Vevsprøver ble sendt inn, og to uker senere kunne jeg juble av glede. Ingenting som tyder på noe ondartet, og kulen ser ut for og være borte nå. 

Vi fikk bare rosende ord omm gutten vår, og hvor flott veteran gutt vi har, noe som selvfølgelig gjør oss veldig stolte. 

Han er sterk den gutten, og vi er så helige og ha han her med oss, og vi kan kalle ham VÅR <3 


Drømmer kommer og går

Så gikk enda en plan i vasken.. Men, jeg har mange, så til slutt så sitter den.

Jeg hadde endelig funnet meg en ny tispevalp, og alt lå klart til og hente henne hjem i november, men pga div ting, og saker som kom i veien, så ble det ikke henne. Navn hadde jeg og funnet <3

Jeg må derfor fortsette og lete, helt til jeg igjen finner en frøken som jeg føler blir den rette i flokken vår. Jeg er, som dere vet, opptatt av at det ikke skal være alt for mange avkom etter foreldrene, så det tar tid.

Har nok lurt en del på hvorfor det skal være flere titalls avkom etter en enkelt hund. Ser ikke helt behovet for det jeg. Men men.. Det er meg, og mine tanker om hvordan jeg ønsker mitt oppdrett skal være. En hund kan jo selvølgelig få store kull, og da blir det fort mange avkom selv på få kull, men 7-8 kull med samme hund..? 

Jeg har også en flott familie som gjerne vil være forvert, men de tenker jeg skal få være forvært for en ny hanhund. Ja, jeg leter etter en ny hanhund også. Så joda, planer her jeg mange av. Det er vel sjeldent tankene ikke dreier seg rund hund, oppdrett og avl, og hvordan jeg som oppdretter kan bidra på en best mulig måte for rasen, og dens helse og gemytt <3 

Så drømmer skal man følge, ikke gi opp selv om man kommer til noen fartdumper på veien frem til målet. Ha en flott dag videre, og nyt det vi har igjen av høst før vinteren kommer <3 


Championat titler

I sommer har vi deltatt på noen utstillinger, og vi håpet på et Norskt Champonat før hun eventuelt ble paret. Så jeg og frøkna reist til Bodø i juli, men jeg hadde ikke store forventniger, da hun var nedrøytet. Men jammen sjarmerte hun dommeren, og hun fikk sitt siste CERT, og dermed utløste det Norsk Utstillings Championatet. Lykkelig og glad reiste vi hjem igjen til all eher hjemme. Fant ut at dethadde vært artig og pøve på et Svenskt også, så minn mann tok henne med seg og reiste til Sundsvall, men der ble det ingen gevinst, ei i Vännes som jeg var et par uker tidligere. Så ble det Fauske, og der ble hun beste Championstispe, og 2.BTK. Vi var veldig fornøyde med det. Så bestemte vi oss for og prøve en gang til i Sverige før paring. Det ville vi rekke. Så veien gikk til Gällivare, og der satt den. BIM og Svensk CERT,  som da utløste den Svenske Championatet også. Da hadde vi ei frøken som i en alder av 2 år og 2 mnd kunne titulere seg som Norsk og Svensk Utstillings Champion. Vi reiste stolte og glade over til Norge og videre til Tromsø. Der stilte på på internasjonal, og jammen fikk hun sitt første CACIB og BIM. Vi skulle gitt oss der, for dagen etter ble det kun en VG (Very Good) Men sånn er de ti dette gamet.. You win some, and you loos some. Nå skal vi ta litt intensiv trening over et par uker, får vi klarte ikke gi oss i Tromsø heller. Så nå skal vi ta veien ned til Sundsvall i oktober, og vi håper på CACIB nr. 2, men det er mange flott hunder man skal konkurrere mot, så vi får se hvordan det går. Uansett.. Vi reiser hjem med de vakreste hundene vi <3 


Dahlia lura oss

Som kanskje flere har fått med seg nå, så ble det ingen paring på Dahlia på denne løpetiden. Hun bestemte seg for å lure os skikkelig, og har startet løpetiden mye tidligere en vi trodde. At det ikke var blod, kan komme av athun har blitt veldig renslig av seg, og hun vasker og vasker seg. Så, selvom jeg gikk å sjekket henne med papir, så jeg ikke noe blod før den første bloddråen på gulvet. Men hun var nok da allerede flere dager inn i løp. Jaja.. Ikke mey vi kan gjøre med slike ting, da det er levende invider. Vi får bare krysse fingrene for at vi treffe rett neste gang <3 


 

Bloggerska - Exempel

Avatar

Blogghistorik